|
I 1997 kjøpte Sverre Farstad og Tone Lyse Bakkaunet Gård av fam Rønning. Istandsetting og tilbakeføring ble påbegynt, og i 2001 ble Bakkaunet Gård seksjonert og Eierseksjonssameiet Bakkauent Gaard stiftet. Hovedhuset ble inndelt i tre seksjoner, hvorav første etasje utgjør to av seksjonene. Disse seksjonene eies i dag av Nina og Tore med lille Snorre og den andre av Ylva Bakketun/Ivan, mens annen etasjen i sin helhet eies av Tone Lyse og Sverre Farstad. Tone og Sverre bodde tidligere på Dalsenget Gård, en vernet bondegård på Elgeseter. Da næringsinteresser presset på for å få revet Dalsenget og få bygget næringseiendom, ble det til at de solgte Dalsenget og kjøpte Bakkaunet.
Bakkaunet gård var i familien Jenssens (og senere Getz') eie. Her er nærmere om Jenssen:
Fra WikiStrinda: Handelsslekten Jenssen
Handelsslekten Jenssen er en meget innflytelsesrik slekt med stor betydning for Strindas historie gjennom flere århundre.
Scannet fra Boken Trondhjem i svundne tider - En tusenårs vandring gjennem byen.
Forfattet av O.J.Johansen i 1929:
HANDELSSLEKTEN JENSSEN
Vi fortsetter til Kjøbmannsgaten nr. 40, for der i gården feires det et sjeldent jubileum i 1930. Det er nemlig 140 år Trondhjems eldste handelshus Jenssen & Co. blev opprettet. Kjøbmannsgaten (Kaupmannastræte) er byens eldste gate. Allerede i ladejarlenes tid stod der handelsboder og brygger på Nidarnæshalvøen øren (taværen) opover til Skipakrok. Skipakrok var en bukt som stakk sig ut fra elven i vestlig retning, hvis beliggenhet antas å ha vært omtrent ved den nuværende Bakke bros vestside, iallfall nedenfor Dronningens gates almenning. Det fremgår av navnet at Skipakrok benyttedes til havn og liggeplass for kjøbmennenes skib.
Allerede i det 11. og 12. århundre stod trønderne i handelsforbindelse med England og i det 13. og 14. århundre var det meget ofte avsendt handelsskib med fiskevarer, skinn og trevarer til Lynn og Ravenser, som kom tilbake med korn, malt, honning og klævarer.
Kjøbmannsgatens storhetstid begynte egentlig i midten av det 17. århundre efter at Sommerschield, Angell, Hammond, Horneman, Nissen, Mølmann, Manzin og Hagerup med flere hadde startet sine handelhus ved Nidelvens bredder.
På skibsfartens var det dog i hundreårsperioden 1750-1850 at Kjøbmannsgatens store rederier utfoldet en storstilet trafikk. I denne tid hendte det, at elven var så fyllt av skib, at man kunde gå fra skibsdekk til skibsdekk over hele elven til Baklandet.
I slutten av det 18. århundre var det startet mange store handelshus i Kjøbmannsgaten, som i den første halvdel av det 19. århundre hadde skapt sig en meget mektig posisjon.
I Kjøbmannsgaten hadde byens to banker - Norges Bank og Trondhjems Sparebank sine lokaler og i samme gate bodde de fleste av byens konsuler. Det var likesom at all makt lå i Kjobmannsgaten i denne tidsperiode.
Det eneste handelshus som er tilbake av den serie firmaer som var startet i det 18. århundre er Jenssen & Co. som også er det eneste Trondhjemsfirma efter reformasjonen som har gått fra far til sønn i 5 generasjoner og som har bestått uavbrutt i lang tid som 140 år og som har passert denne lange tids alle nedgangsbølger uten spor av rystelser.
Handelsslekten Jenssen har i mange grener og generasjoner inntatt en fremskutt plass i Trondhjems og Trøndelagens pulserende forretningsliv. Når man kaster et blikk på de Trondhjemshistoriske blade vedkommende utenrikshandel, skibsfart, industri, bergverksdrift og bankvesen, finner man i de siste forløpne 100 år en eller flere av slekten Jenssen i ledelsen alle mulige områder.
Grosserer Matz Jenssen (1760-1813
Stamfaren for slekten Jenssen og grunnleggeren av det Jenssenske handelshus, var kjøbmann Matz Jenssen (f. 30 oktober 1760 - død 12. august 1813). Jenssen var i yngre år skibsfører, men i 1790 sluttet han med sjøen og etablerte sig som kjøbmann i Trondhjem og dermed var handelsdynastiet Jenssen i Trondhjem grunnlagt.
Jenssen blev samme år gift med Anna Schjelderup Dorenfeldt (f. 21. mai 1763 -d. 23. juni 1846). Ekteparet hadde 8 barn, 4 sønner og 4 døtre. Da sønnene Jens Nikolai, Anthon Peter, Hans Peter og Lauritz var for unge til å overta forretningen ved farens død i 1813, fortsatte enkefru Jenssen forretningen selv som eneinnehaver i flere år.
Da de to eldste sønner Jens Nikolai Jenssen og Hans Peter Jenssen var ferdig med sin skoleutdannelse og utenlandsoppholdovertok tok disse forretningen i kompaniskap. I 1837 uttrådte Jens Nikolai Jenssen firmaet og startet eget handelshus og Hans Peter Jenssen overtok som eneinnehaver av Jenssen & Co.
Sønnen Anthon Peter Jenssen kjøpte Vinje Bruk i Mosvik. I 1851 overdro Anthon Jenssen bruket til sønnen Benedict Jenssen. Benedict (18.12.1822- 13.2.1883) giftet seg med Anne Knutzon (28.5.1830 - 15.9.1856) fra Kristiansund, men hun døde etter et kort ekteskap.
Anthons datter Anne Margrethe Jenssen ble gift med Herman Løken, som fikk i gang den store brenneridrifta. på gården Sundnes på Inderøy.
Forskjellige tidsperioder har sine høvdinger, som i evner og energi rager over de almindelige, disse optrer ofte innen den merkantile verden og skaper i mange tilfeller store affærer som får betydning både for by, land og efterslekt. En sådan høvding var nettop Hans Peter Jenssen.
Konsul H.P. Jenssen(1)
Konsul Hans Peter Jenssen (l) (født. 1. 1797, død 2. april 1868),
gift 1817 med Caroline Moses, datter av grosserer Isåc Moses, Kristiansund. Isåc Moses og hans bror Thomas var fodt i Newcastle England, innflyttet til Kristiansund i slutten av det 18. århundre, hvor de drev en større handelsforretning under firmanavn Is. & Ths. Moses. Firmaet eiet mange handelsskib samt fiskeværet Grip. En sønn av Isac Moses (fru Jenssens bror) John Moses var Eidsvoldsmann fra Kristiansund 1814. Til minne om ham reiste Kristiansunds borgere i 1914 en bautasten i parken ovenfor Kirklandets kirke og strøket rundt bautaen er offisielt blitt kalt Moses plass.
Det Jenssenske handelshus var oprinnelig startet som manufakturforretning, men da H. P. Jenssen blev firmaets chef blev forretningen omlagt til omfatte utenrikshandel og skibsrederibedrift. Det var nemlig de store handelsmarkeder i utlandet, som hadde spesiell interesse for denne energiske mann. Derfor startet han en stor eksportforretning av fiskevarer, trelast, kobber og kis, import av korn, salt, kaffe og kolo¬nialvarer. Alle varer utskibes med egne skib.
Ved å studere gamle Trondhjemske skibspapirer fra 1830-40-årene, man et sterkt inntrykk av at H. P. Jenssen allerede i den tid hadde en meget stor handel med utlandet. Det fremgår således at hans skib «Nordstjernen», «Ørnen» og flere var i stadig fart på tyske, engelske, hollandske, franske, spanske, portugisiske og italienske havne. H. P. Jenssens program var alltid å skaffe nye markeder og nye forbindelser. Derfor var hans næste opgave komme i direkte forbindelse med landene på andre siden av Atlanteren, og hans plan dette område blev allerede realisert i 1841.
På klippfiskeksportens område var H. P. Jenssen en stor foregangsmann. Han var således den første forretningsmann i Norge som begynte eksportere klippfisk til Amerika. Den 3. november 1841 seilte hans skonnert «Nordstjernen» fra Trondhjem på første handelstur til Amerika. Lasten bestod av klippfisk, kornbrennevin og poteter m. m. Alt blev solgt med god fortjeneste og «Nordstjernen» kom tilbake den 19. april 1842 med den første direkte importerte kaffelast fra Rio Janeiro til Trondhjem.
Som et yderligere bevis for Jenssens interesse for oversjøisk handel kan nevnes, at han i femtiårene sendte briggen Nidaros på turer til de Britiske havne India. «Nordstjernens» starttur til Brasilien 1841 var innledningen til de senere livlige handelsforretninger mellem hjem og Syd-Amerikanske havne, da Jenssen & Co. blev agenter for de store eksporthus i Brasilien. H. P. Jenssen blev brasiliansk konsul i Trondhjem og hans firma oprettet bankierforretning for finansiering av oversjøiske affærer. Alt dette må sees i nøie sammenheng med alle de Trondhjemske handelsskib som få senere var ut- og innklarert fra og Syd-Amerikanske havner.
H. P. Jenssen ofret megen interesse på trelasteksporten og kjøpte store skogeiendommer i Trøndelagen. Han kjøpte således i begynnelsen av det forrige sammen med Jakob Schavland Gram de bekjente Schøller-Wesselske godser i Stjørdalen, Gram blev senere utløst, Jenssen & Co. blev eneeiere. l femtiårene blev Jenssen & Co. også eiere av Vinje gods i Mosviken. På disse eiendommer blev det også anlagt betydelige industrielle bedrifter.
Konsul H. P. Jenssen var i besiddeIse av en fenomenal arbeidskraft og energi, som han utnyttet til det ytterste. Foruten sitt arbeide med skape det store handelshus, ofret han også meget tid og arbeide på offentlige og almennyttige gjøremål.
Trondhjems første dampskibsrute utlandet blev startet efter initiativ av H. P. Jenssen, da han 1853 fikk dannet privat interessentskap som kjøpte D/S Nidelven og lot skibet forlenge i 1854 og satte det rute på Hamburg i 1855. Dette tiltak ledet til at Jenssen 2 år senere, sammen med kollegaer byen fikk oprettet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab, hvori han også blev medlem av den første direksjon.
H. P. Jenssen var en meget benyttet mann i sin fødeby. Han var i lang tid medlem av formannskapet og byens ordfører og stortingsmann i 1842, 45 -51 -58 -59 -60- ¬62 og 63. Videre direktør i flere år i Norges Bank, direktør i 36 år i Trondhjems Sparebank, hvor han i flere år inntok en ledende stilling som direksjonens formann. Direktør i Røros Kobberverk, medlem av styret for Trondhjems skibsverft og som foran nevnt medlem av direksjonen i Nordenfjeldske Dampskibsselskab, børskommissær, spansk og brasiliansk konsul.
Den meget optatte mann var nok noget streng og bestemt i sin optreden, og det gikk frasagn om, at det stod stor respekt av konsulen i Sjøgaten. Skibsbyggmesteren på Baklandsverftet var også på sitt område en meget dyktig mann og til noget stiv og stolt av sig, så han tok ikke hatten av for gud og hver mann, men når konsulen viste sig på verftet var mesteren særlig høflig. Men konsulen kunde være humoristisk og i perlehumor når han var i rette lune.
I femtiårene var et av hans mindre skib en tur til Tromsø. Kapteinen på vedkommende skib var en meget sterk kar. Under opholdet i Tromsø kom kapteinen i klammeri og prylte alle som kom i hans nærhet. Kapteinen var uten skyld i bataljens opkomst, men når han først blev angrepet var hundre og et ute. Bataljen i Tromsø fikk et som resulterte i at kapteinen fikk 8 dages gratis ophold etter at han kom tilbake til Trondhjem. Tromsøværingene hadde nemlig fått til, at op-prylingen ikke var foregått efter helt lovlige former. Kapteinen stod heldigvis meget høit hos rederiet og konsulen vilde derfor gi ham en opreisning for disse uforskyldte ubehageligheter efter Tromsøturen. Den dag opholdstiden utløp sendte H. P. Jenssen sin landauer med dobbeltspenn og hentet kapteinen ned til kontoret og utnevnte ham til fører av firmaets største skib.
Konsul H. P. Jenssen var en av de dyktigste forretningsmenn Trondhjem har hatt ; han forstod å innsuge rikdommer fra havet og de fremmede land og resultatet uteblev ikke. Ved sin dod i 1868 efterlot han sig Trondhjerns største og rikeste handelshus med en formue på ca. 2 millioner kroner, som i den tid var et svimlende beløp. Denne formue hadde han tjent på 35 år ved sin egen dyktighet. Han var uten tvil byens mest ledende mann i midten av det 19. århundre og inntok en posisjon i Trondhjem som Thomas Hefty i Oslo og C. Sundt i Bergen i samme tid.
Konsul Anthon Mathias Jenssen (1818-1895)
Konsul Anton Mathias Jenssen (f. 1. februar 1818, død 10. oktober 1895) var konsul H. P. Jenssens og hustru Caroline Moses's eneste barn.Som fremtidig chef for det store handelshus hadde Anton Jenssen i sine yngre år ved lengere studium i utlandet tilegnet sig en meget allsidig utdannelse og var en fremragende sprogmann. Han kunde således perfekt tysk, engelsk, spansk og portugisisk. Anton M. Jenssen trådte allerede i femtiårene inn som kompagnon i Jenssen & Co. og blev eneinnehaver i 1868.
Av de historiske papirer fremgår går at Jenssen & Co. fortsatte fremdeles med utvide å sine forretninger på utlandet, man ser således at firmaets stadig økedes (herom senere). Man får inntrykk av at Anton M. Jenssen fortsatte med å lede Jenssen & Co. med samme klokskap og efter samme prinsipper som faren, for selv i krakårene da store handelshus blev ruinert og gamle formuer forsvant, øket Jenssen & Co. sin formue. Nettop i de år Anton M. Jenssen trådte inn i Trondhjems forretningsliv, var det likesom en ny tid som meldte sin ankomst. Forretningslivet trengte nye og moderne organer som diskontobanker, forsikringsselskaper etc. og Trondhjem stod for tur til få den slags organer. Jenssen med alle sine impulser fra forretningslivet i utlandet viste sig i besiddelse av alle forutsetninger til å delta i ledelsen for de nye institusjoner, og av den grunn blev det i hoieste grad lagt beslag på hans initiativ og evner. Han var således med og oprettet Privatbanken i Trondhjem i 1859 og blev innvalgt i den første direksjon og fortsatte som direksjonsmedlem i en rekke av år.
I 1863 var Jenssen med og oprettet Trondhjems Brandforsikringsselskab og blev også der innvalgt i den første direksjon og som direksjonsmedlem så lenge han levet. Var direksjonsformann i 10 år. Anton Jenssen var medlem av Norges Banks representantskap i 24 år og i flere år medlem av direksjonen i Trondhjcms Sparebank. Han var yderligere direksjonsmedlem i flere større private bedrifter, således i Nordenfjeldske Dampskibsselskab og Selbo Kobberverk. Han innehadde også stillingen som børskommisjonær i Trondhjem i 40 år.
Anton Jenssen omtales som en stille, tilbaketrukken mann, som gjerne vilde undgå å delta i det offentlige liv. Han omtales også spesielt som en meget hjelpsom mann og mange hadde meget takke ham for. Konsul Anton M. Jenssen var gift 2 ganger, første gang med Hanna Richter. I dette ekteskap hadde Jenssen 5 barn: Konsul og rittmester Hans Peter Jenssen II, fru konsul Lundgreen (Sofie Jenssen 1846-), fru general Klingenberg (Caroline Jenssen (30.9.1845-) , Oslo, Konsul Anton Jenssen jr. og fru lagmann Lindboe (Hanna Jenssen 18.6.1850-).
I annet ekteskap var Jenssen gift med Caroline Bergitte Nordrum. I dette ekteskap hadde han 3 barn: Major og godseier Einar Jenssen, Vinje i Mosviken, bryggerieier Harald Jenssen, Trondhjem og fru general Spørck (Marie Amunda (7.1,1857-), Oslo. . Til minne om sin mann skjenket hans siste hustru et legat på 50,000 kroner til Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap i Trondhjem.
Rittmester og konsul Hans Peter Jenssen (Il)
født 5. juli 1848, var konsul Anton Jenssens eldste sonn i første ekteskap. Han inntrådte som kompagnon i Jenssen & Co. i 70-Arene, men uttrådte i 1892 og overtok firmaets bruk og eiendommer i Stjørdalen og startet et nytt handelshus i eget navn.
H. P. Jcnssen var rittmester i Trondhjems ridende borgergarde, brasiliansk konsul og direktør i Norges Bank. Han blev valgt som 1.ste suppleant til Stortinget 1894 i og møtte hele tingperioden som reprcsentantt. H. P. Jenssen eiet foruten de store godser og eiendommer i Stjørdalcn, Kjobmannsgaten nr. 40 samt dcn herlige Leangen gård. H. P. Jenssen var meget interessert for kunst og videnskap og hadde en verdifull kunstsamling. Han var sykelig i sine siste leveår og døde den 24. juli 1902 - 54 år gammel.
H. P. Jenssen var gift med Signe Klingenberg, datter av konsul H. F. Klingenberg senior. De Jenssenske industrielle bedrifter på Tangen i Stjordalen blev fortsatt av rittmesterens sønn grosserer Hans Peter. Jenssen (III). Efter hans dod (1930) rykket dennes sønn Hans Peter Jenssen (IV) opp til disponent for nevnte bedrifter.
Konsul Anton Jenssen jr (1850-1927)
Konsul Anton Jenssen jr.
Født i mai 1850, sønn av foran nevnte konsul Anton Jenssen og hustru født Richter. Gift 1872 med Emilie Buhring (1853-1926), datter av godseier Fritz Buhring, Mechlenburg Schwerin.
Seksti år var konsul Anton Jenssens arbeidsdag i Trondhjem og dypt er hans navn innrisset i byens historie. Det er neppe noen enkelt mann i de siste 50 år, som kan opvise maken til hans deltagelse som ledende mann innen Trondhjems økonomiske liv. Anton Jenssen begynte al1erede i 16 års alderen å arbeide i Jenssen & Co. og fikk sin første praktiske utdannelse innpodet av selveste bestefaren (H. P.Jenssen I). Efter flere års studium i England, Tyskland og Frankrike blev han i 1877 opptatt som kompagnon i Jenssen & Co. og blev i 1892 firmaets eneinnehaver.
Ved Anton Jenssens overtagelse av Jenssen & Co. som eneinnehaver inntraff det for første gang i Trondhjems handelshistorie at et handelshus uten noen slags stans overgikk til 4. generasjon av samme slekt.
Anton Jenssen var i 50 år chef for det gamle handelshus som blev oprettet av hans oldefar i 1790. Anton Jenssen var en kraftig og energisk mann som elsket arbeide fremfor alt, og hans virkelyst kom til nytte på mange forskjellige områder i stat, kommune og innen næringslivets forskjellige institusjoner.
Anton Jenssen var medlem av Trondhjems bystyre i en menneskealder og hans deltagelse som kommunemann falt nettop i byens raske utviklingsperiode fra 90-årene og utover til 1914. I en periode var Jenssen også byens stortingsmann.
Som direktør og ledende mann innen byens bank, handel og sjofartsvesen innehadde Anton Jenssen rekord med hensyn til lang deltagelse. Han var således i 40 år medlem av Privatbankens direksjon, 33 år medlem av Trondhjems Sparebanks direksjon, 30 år medlem av Nordenfjeldske Dampskipselskaps direksjon, borskommissær i 34 år og tysk konsul i 50 år.
Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab lå visselig Anton Jenssens hjerte nærmest og i dette selskap nedla han et stort arbeide gjennem 25 år som direksjonens formann.
Som et eksempel på Anton Jenssens deltakelse innen Trondhjems forretningsliv nevnes, at han deltok i 5000 direksjonsmøter - i alle disse møter blev det avgjort og fattet beslutninger, som på en eller annen måte direkte eller indirekte hadde betydning for Trondhjems bys vel.
Noen få måneder før sin død feiret Jenssen 50 årsjubileum som tysk konsul og blev i den anledning vist stor opmerksomhet fra den tyske regjering i Berlin. Rikspresident Hindenburg sendte en kurer op til Trondhjem. Som på presidentens vegne frembar regjeringens takk til Anton Jenssen for hans lange tjenestetid som Tysklands representant i Trondhjem.
Anton Jenssen eiet nr. 32 i Kjøbmannsgaden samt gården Grilstad ved Charlottenlund. Grilstad ble kjøpt i 1877. På Grilstad bygget Jenssen sin bekjente ”Villa” som rummer historiske minner av europeiske dimensjoner fra de mange besok som keiser Wilhelm i fredens lykkelige dager beæret den tyske konsul med på Grilstad.
Konsul Anton Jenssen døde første julcdag 1927 og med ham gikk den siste av Kjøbmannsgatens gamle seilskibsredere bort.
Anton Jenssens 2 sonner konsul Erling Jenssen I og Eyvind Jenssen som ble chefer i Jenssen & Co., var den femte generasjon som leder det gamle handelshus. Erling Jenssen (død 1954) var tysk konsul og den 4. rekken av Jenssen Co.s chefer som innehadde stillingen som børskommisær i Trondhjem. Han er videre formann i direksjonen i Nordenfjeldske Dampskibsselskab, medlem av Trondhjems Sparebanks forstanderskap, formann i Trondhjems Handelsstands Forening m.m.
Grosserer Jens Nikolai Jenssen(1792-1867)
Handelshuset Jenssen & sønner
Som tidligere nevnt uttrådte Matz Jenssens eldste sønn Jens Nicolai Jenssen av av firmaet Jenssen & Co i 1837 og startet handelshuset N. Jenssen & Sønner.
Jens Nicolai Jenssen var født den 14.desember 1792. Gift med Bernhardine Catharine Elster (født 26.august 1798, død 19. juli 1886).
Nicolai Jenssen var også en av forrige århundres betydeligste forretningsmenn i Trondhjem. Han interesserte seg spesielt for trelasthandel og skibsfart, og i midten av det forrige århundre var han ubetinget Trøndelagens største skogeier. Han eiet således både det store Verdalsgods, Mostadmarkens gods og jernverk samt Fossum bruk med skoger i Stod. Det store Verdalsgods var i eldre tider opdelt i mange forskjellige mindre jordgods, og da disse godser gjennem århundrer tilhørte forskjeIlige trønderske handels- og embedsslekter, skal først i all korthet omtales den tidspriode av verdalsgodsets historie som ligger foran Nicolai Jenssens tid.
Firmaet N. Jenssen & Sønner hadde sitt hovedkontor i Kjøbmannsgaten 28, hvor også Nicolai Jenssen bodde. Dessuten hadde firmaet avdelingskontor i Verdal og Hommelvik.I sommertiden bodde Jenssen til sine tider på godsets hovedgård Holmen i Verdal. Da Nicolai Jenssen blev eier av Verdalsgodset, blev det liv og rørelse i Verdal, idet han utvidet bedriftene på alle områder; han bygget således moderne sagbruk og anskaffet egne skib som fraktet trelasten til fremmede land. Nicolai Jenssen forøket også godset i betraktelig grad, det i hans tid bestod av 108 gårder med et samlet areal av 10 norske kvadratrnil.
På samme måte utvidet Jenssen sine store bedrifter i Hommelvik i forbindelse med Mostadmarkens gods og jernverk. Nicolai Jenssen var i likhet med broren (H. P. Jenssen) en meget energisk mann, som skjønt han selv satt i store forretninger også fikk tid til delta meget i det offentlige liv; han var således i årrekker medlem av byens formannskap og flere ganger ordfører, valgt i mange perioder som stortingsmann.
Han var dessuten mange år direktør i Norges Bank og Trondhjems Sparebank.
Den 29. august 1867 døde brukseier Jens Nicolai Jenssen, 75 år gammel.
Hans barn grosserer Kristian Mathias Jenssen, Trondhjem, ingeniør Lauritz Nicolai Jenssen, Hommelvik, overettssakfører Georg Jenssen, Levanger, froken Frederikke Jenssen, frøken Karoline Jenssen og fru Anna Getz.
Christian Mathias Jenssen (1823-1898
Chistian M. Jenssen (f. 30. okt.1823 d. 13. nov. 1899) ble allerede i 50-årene optatt som kompagnon i Jenssen & Sønner, og efter farens død blev han firmaets hovedchef. Christian M. Jenssen var en stille og tilbaketrukken mann, men han deltok meget i byens økonomiske liv, var således direksjonsmedlem i Trondhjems brandforsikringsselskap, i Trondhjems sjøforsikringsselskap, i Nordenfjeldske Dampskibsselskab, i årrekker medlem av Norges Banks representantskap og i 30 år medlem av Trondhjems Sparebanks direksjon.
Lauritz Nicolai Jenssen (født 1830, d. 1881) overtok efter faren Mostadmarkens gods og jernverk, bodde i Hommelvik, var ordfører i Malvik og i flere år medlem av Strindens Sparebanks direksjon.
Jens Nicolai Jenssens svigersønn A. L.Getz (fodt 1817, d, 1868) Var også medeier av Verdalsgodset og chef i firmaet. Jenssen & Sønner. Getz bodde på sin gård Bakaunet i Strinda og deltok meget i bygdens liv. Efter forslag av riksadvokat Bernhard Getz (sonn av A. L. Getz og hustru Anna Jenssen) overgikk Verdalsgodset i 1887 til familieaktieselskap. I 1908 blev Verdalsgodset solgt til Verdals kommune for 3 millioner kroner og samtidig ble det gamle Sjøgatehus N. Jenssen & Sønner nedlagt efter 71 års virksomhet i Trondhjem og Trøndelagen.
________________________________________
Matz Jenssens tredje sønn var godseier Anthon P. Jenssen (f. 27. desember 1794). Han var gift med pastor Bendiz Størens datter Fredrikke Johanne. Anthon P. Jenssen kjopte omkring 1825 Mullers gods Vinje i Mosvik. Han blev valgt til stortingsmann for Trondhjems amt i 1832. I 1849 solgte Anthon Jenssen gården Vinje til Jenssen & Co. og kjøpte fru Catharina Meinche Lysholms herresete Havsten, hvor han bodde til sin død i 1862.
Matz Jenssens fjerde sønn Lauritz Dorenfeldt Jenssen (f. 1801, d. 1859) var gift med Karen Hagerup. Han eiet vestre Ranheim i Strinda hvor han dreven betydelig industriell drift. Hans sønn stortingsmann Lauritz Jenssen (1837-1899) startet i 80-årene Ranheims Papirfabrik. Sistnevntes sønn er direktør og statsråd Darre Jenssen, Oslo.
Det av Matz Jenssen i 1790 grunnlagte handelsdynasti hadde utover århundret på mange områder en meget stor økonomisk innflydelse både i bygd og by. Foruten de utstrakte bedrifter ved slektens to store handelshus Jenssen & Co. og Jenssen & Sønner i Trondhjem, finner man i midten av århundret Matz Jenssens fire sønner som driftsherrer og eiere av Verdalsgodset, Stjørdalsgodset, Mostadmarken, Vinje, Havsten og Ranheim.
|
